Vanskelig adkomst	41,5 meter hever fyret seg over havflata	Etter mange års arbeid fikk fiskeværet Bremstein molo i 1921
Fra boligen ned mot kaia	Fyrmester Håkon Andersen i tårnet	Dønningene bryter over fallgarden
MS “Heimdal” anløper med proviant. Denne dagen brukes lettbåt	Karl Larsen fra Honningsvåg og fyrmester Håkon Andersen fra Vega i bestestua på fyret	Karl Larsen på kaia som er bygd inn i fjellet. Krana ble brukt som personheis i dårlig vær
Skyssbåten passerer fiskeværet Bremstein	Post og forsyningsbåten MS “Heimdal”	Skinnegang fra kaia og inn i naustet
Solid naust i betong	Steinan fyr – siste landkjenning før Atlanteren

I beskrivelsen som Fyrvesenet gir ut om de forskjellige fyr rundt om i Norge, heter det om Steinan fyr: ”Isolert og meget trist. Stor sjøgang og dårlige landingsforhold”. Men de to forvokterne Håkon Andersen og Karl Larsen, som var på vakt da HA besøkte fyret i september 1976 bare ristet på holdet over en slik barbarisk beskrivelse av arbeidsplassen sin.
- Å være fyrvokter på Steinan er det likeste arbeidet jeg kunne tenke meg, var kommentaren fra fyrmester Håkon Andersen fra Vega.
Steinan fyr ligger 28 km vest for Vega, like sør for fiskeværet Bremstein. Første fyrlykt ble bygd i 1909, mens jerntårnet (som ennå står) kom i 1925. Fyret ble elektrifisert i 1961 og automatisert i 1980 – da forsvant de siste fyrvokterne.
En vaktperiode varte i seks uker, og så tre uker fri. Hver uke gikk forsyningsbåten ”Heimdal” utover med post og proviant. Men om vinteren hendte det ofte at det gikk både tre uker og mer før det var mulig å gå ut med båt. Da måtte vokterne spare på provianten.
I stille vær var det mulig å frakte varene inn til holmen i en lettbåt fra forsyningsbåten. Men som oftest måtte både nytt mannskap og varer heises opp på kaia med kran.