Jekt og jaktfart – Kystkulturen

Dette bildet har påskriften: Gammelgården i Mjåvatn, samt navnet Einar Andås. Er det noen som kan si mer om bildet? Hvem er personene og når ble bildet tatt?

1: Dorthea Andås, 2: ukjent, 3: Isak Mjaavatn, 4: Einar Andås og 5: ukjent. Trolig fra ca 1920 (?).

Klara Myrvang ved kafedisken

To hytter ble bygd for å overnatte gjestene

Klara Myrvangs kafe på Hongset i Velfjord

Midt på 60-tallet ble det bilveg fram til Hongset i Velfjord. Dermed kom også turistene til bygda, og det ble startskuddet for ”Klara Myrvangs kafe og overnatting”.
Bildene er tatt i juli 1978. Da var stua på gården utvidet og innredet for kafedrift. Harald Myrvang hadde også bygd to store hytter for å gi overnatting til turistene.
Faste retter på menyen til Klara var laks, rømmegrøt og stekt ørret. Populært var også lefse med velfjordgomme. Legg forresten merke til prislistene på disken. Fårikål kostet 22 kroner, stekt ørret 25 kroner og en stor porsjon rømmegrøt fikk du for 15 kroner. Pils til maten kostet 8 kroner for 35 år siden.

Øverstuen i Næverli er siste gården på vegen inn i Toven

Til sammen 462 år. Fra venstre Gudrun, Eliseus, Ingrid, Astrid, Trygve og Torolv

I juli 1979 var det historisk slektstreff på gården Øverstuen i Næverli. Da møttes alle seks søsken med en gjennomsnittsalder på vel 77 år for første gang på 27 år, og de møttes på heimplassen i Leirvika – den aller øverste boplassen opp mot Tovenfjellet.
Søsknene ble født i Blåfjellet i Drevja. Men familien ble tvunget til å flytte da ekserserplassen ble opprettet i 1913. Da flyttet de til Leirvika og ble ranværinger. I sin tid var det både kyr, sauer og et førtitalls geiter på gården, men i 1956 Næverli fraflyttet.
De seks søsknene som møttes i 1979 var: Eliseus Sørmo, 87 år, Hemnes aldersheim, Torolv Sørmo, 79 år, Straumbygda i Rana, Ingrid Hestnes, 76 år, Hemnesberget, Gudrun Andersen, 70 år, Hauknes ved Mo i Rana, Trygve Sørmo, 67 år, Bodø, og Astrid Holmvik, 82 år, Sandnessjøen.

Bildet er tatt i Mosjøen i1922 utenfor cafe Tipperary, og bilen tilhørte Sivert Ørjevatn fra Hattfjelldal. Dette var den første innelukkede bilen som kom til Helgeland. Derfor ble den omtalt som glassbil.
Hattfjelldal kommune kjøpte bil i 1920, og Ørjevatn ble sendt til Trondheim på sjåførskole. To år kjørte han kommunens bil før han kjøpte sin egen (bildet). Den ble kjøpt hos Bjerve i Namsos for 6800 kroner, som var mye penger den gang.
Mye vei var det heller ikke å kjøre på den gang. Riksvegen sørover stoppet ved Sefrivatn og ved Bogfjellmo var det ferje over Vefsna.

Bildeserie med 33 bilder — bla ved å trykke på pilene

1976 var litt av et jubelår for Helgeland Trafikkselskap (nå Boreal). Selskapet fikk sin første hurtigbåt. Ikke rart at både næringslivsledere, ordførere og kontorsjefer fra en rekke kommuner ble invitert med på demonstrasjonstur til Træna. Det skjedde 24. mai 1976. 1. juli avløste MS ”Træna” den gamle MS ”Helgeland” på ruten mellom Sandnessjøen og Træna.
Med det nye fartsvidunderet økte billettprisen hele 40 prosent. Men direktør Thorleif Gaard tvilte på at reisene ville bli dyrere fordi passasjerene kom til å spare både lugar og flere kopper kaffe. Båten gikk med en maksfart på ca 26 knop. Den var 25,6 meter og hadde 119 sitteplasser.
Bildene er fra demonstrasjonsturen, og de er tatt under anløp i Sandnessjøen, Nesna, Stokkvågen, Onøy, Sleneset, Lovund og Træna. De fleste bildene har ikke vært offentliggjort tidligere. Fint om noenkan bidra med navn på flere personer.

Mellom bygningene på Vardefjell var det bygd tunneler	Adgang forbud og fotografering forbudt, sier skiltene	Stasjonssjef Ingolf Aagnes
Ingolf Aagnes og Egil Johnsen	Jonas Jonassen har oppsyn med motorene som skal drive generatorer den dagen strømmen er borte	Kontrollstasjonen i Marka, taubanen ses utenfor
Fred og fordragelighet med sauer som ikke kan lese forbudsskiltene	Store dimensjoner for å motta og sende over store avstander	Taubanen i Marka

På 1950-tallet kom NATO til Vefsn. Forsvarsalliansen etablerte seg på Vardefjell, og da kom det opp skilter som fortale at det både var adgang forbudt og fotografering forbudt. Men sommeren 1979 ble HA invitert på besøk med fri fotografering både ute og inne. Og de siste årene har Vardefjell vært et populært mål for fjelltrimmerne.
På folkemunne ble anlegget i flere år omtalt som radaren på Vardefjell. Men radar var der aldri. Stasjonssjef Ingolf Aagnes forklarte i 1979: – Det NATO driver på Vardefjell er bare en liten del av det radionett som organisasjonen har i Europa. Dette strekker seg fra Tyrkia i sør til Troms i nord. For at sambandet skal fungere er NATO avhengig av flere stasjoner under veis. Denne stasjonen kan egentlig sammenlignes med en stolpe i ei lang telefonlinje. Det gjør ikke annen enn å sørge for at meldinger kan passere, sa Aagnes.
Totalt var det 12 mann som arbeidet i skift på stasjonen. De ble fraktet opp og ned til det 630 meter høye fjellet med en taubane på 2,5 kilometer fra Marka.
Etter hvert kom det også navigasjonsutstyr for både sivil og militær flyaktivitet på Vardefjell. Telenor har også sendere for radio og TV.

Vanskelig adkomst	41,5 meter hever fyret seg over havflata	Etter mange års arbeid fikk fiskeværet Bremstein molo i 1921
Fra boligen ned mot kaia	Fyrmester Håkon Andersen i tårnet	Dønningene bryter over fallgarden
MS “Heimdal” anløper med proviant. Denne dagen brukes lettbåt	Karl Larsen fra Honningsvåg og fyrmester Håkon Andersen fra Vega i bestestua på fyret	Karl Larsen på kaia som er bygd inn i fjellet. Krana ble brukt som personheis i dårlig vær
Skyssbåten passerer fiskeværet Bremstein	Post og forsyningsbåten MS “Heimdal”	Skinnegang fra kaia og inn i naustet
Solid naust i betong	Steinan fyr – siste landkjenning før Atlanteren

I beskrivelsen som Fyrvesenet gir ut om de forskjellige fyr rundt om i Norge, heter det om Steinan fyr: ”Isolert og meget trist. Stor sjøgang og dårlige landingsforhold”. Men de to forvokterne Håkon Andersen og Karl Larsen, som var på vakt da HA besøkte fyret i september 1976 bare ristet på holdet over en slik barbarisk beskrivelse av arbeidsplassen sin.
- Å være fyrvokter på Steinan er det likeste arbeidet jeg kunne tenke meg, var kommentaren fra fyrmester Håkon Andersen fra Vega.
Steinan fyr ligger 28 km vest for Vega, like sør for fiskeværet Bremstein. Første fyrlykt ble bygd i 1909, mens jerntårnet (som ennå står) kom i 1925. Fyret ble elektrifisert i 1961 og automatisert i 1980 – da forsvant de siste fyrvokterne.
En vaktperiode varte i seks uker, og så tre uker fri. Hver uke gikk forsyningsbåten ”Heimdal” utover med post og proviant. Men om vinteren hendte det ofte at det gikk både tre uker og mer før det var mulig å gå ut med båt. Da måtte vokterne spare på provianten.
I stille vær var det mulig å frakte varene inn til holmen i en lettbåt fra forsyningsbåten. Men som oftest måtte både nytt mannskap og varer heises opp på kaia med kran.

Denne åttringen fikk Vevelstad historielag i gave i 1965. Det var utflyttede vevelstadværinger som ville sikre at båten ble tatt vare på for ettertiden. Interessen for spleiselaget viste seg å bli så stor at det nok penger til naust også.

Kopplam mates	Med barnebarn i fanget	Aksel med ljåen
Aksel og Konstanse Klausmark	Barn og lam	Familietreff på tunet
Konstanse raker

I juli 1965 besøkte HA to spreke 70-åringer på Forvik. Konstanse og Aksel Klausmark på Dalen gård fylt begge 70 år måneden før, men begge deltok aktivt i slottonna. Selv om de er gamle år, så er de i alle fall unge av sinn, skrev avisa.
De skulle ha i hus vinterfôr til fem kyr, tre okser, femten sauer, småfe og høns. Om vinteren var Aksel i Lofoten, mens Konstanse tok ansvaret for gården og fem barn. Hun spedde på inntekten med å bake lefser og veve matter.
Med nybygd fjøs, restaurert stue, elektrisk lys og telefon var 70-åringene svært fornøyd. –Vi har det så godt som vi kan ha det.

Brannbil merke Dodge

Brannbil anno 1975

Denne bilen ble levert til Vefsn brannvesen i mars 1975, et par måneder forsinket. HA omtalte begivenheten på følgende måte:
”Bilen, som er i utrykningsvogn, er godt utstyrt med moderne materiell. Bilen har en vanntank på 600 liter og har plass til åtte mann. Den nye brannbilen har meget gode kjøreegenskaper og kan gjøre stor fart, når det blir behov for det under utrykning.”
Bilen er for lengst ute av tjeneste i Mosjøen. Den ble visstnok solgt til Meløy.

Nytt fly i 1977	Svein Jacobsen og Knut Aas i 1977	Flytreff juni 1970
Havari 21. mars 1975	Landing på gressvoll i 1975 gikk galt

Mosjøens første flystripe lå på Øyøra, og der var Mosjøen flyklubb ganske aktiv på 1970-tallet. 13. og 14. juni 1970 var det småflyutstilling med rundflygning på Øyøra. Men publikum sviktet – det var ikke mange som ville betale 3 kroner for å se flyene. På bildet er det Rolf Solem som står i forgrunnen og filmer.
Havaribildene er tatt 21. mars 1975. Flyet, en to-seter Piper Super-cub, hadde vært i Bodø for heloverhaling helt fra september året før. På første turen gikk det galt, og formann Arild Ånes fryktet at tapet ville bli så stort at klubben kunne brekke ryggen.
Tidligere hadde klubben hatt ei opparbeidet flystripe på Øyøra, men denne var ødelagt etter at området var lagt ut til industriformål. Derfor ble det forsøkt å lande på en gressvoll nærmere elva, men det gikk altså galt.
Flyet ble demonter for reparasjon og sendt til Hamar på flyverksted. Der ble det gjenoppbygget, men uken før klubben skulle hente det, brant hele flyverkstedet med alt inventar.
Begge bildene fra 1977 er fra leveringen av flyklubbens første Piper pa 28-140 Cherrokee LN-NPU. Da var flyet 10 år gammelt, altså en 1967-modell. Flyet hadde fire seter utstyrt med en 150 hk motor. På begge bildene er det Svein Jacobsen som sitter inne i flyet og Knut Aas som står ved siden/foran av flyet.