Viser arkivet for desember, 2011

Første hurtigbåt til HTS

Bildeserie med 33 bilder — bla ved å trykke på pilene

1976 var litt av et jubelår for Helgeland Trafikkselskap (nå Boreal). Selskapet fikk sin første hurtigbåt. Ikke rart at både næringslivsledere, ordførere og kontorsjefer fra en rekke kommuner ble invitert med på demonstrasjonstur til Træna. Det skjedde 24. mai 1976. 1. juli avløste MS ”Træna” den gamle MS ”Helgeland” på ruten mellom Sandnessjøen og Træna.
Med det nye fartsvidunderet økte billettprisen hele 40 prosent. Men direktør Thorleif Gaard tvilte på at reisene ville bli dyrere fordi passasjerene kom til å spare både lugar og flere kopper kaffe. Båten gikk med en maksfart på ca 26 knop. Den var 25,6 meter og hadde 119 sitteplasser.
Bildene er fra demonstrasjonsturen, og de er tatt under anløp i Sandnessjøen, Nesna, Stokkvågen, Onøy, Sleneset, Lovund og Træna. De fleste bildene har ikke vært offentliggjort tidligere. Fint om noenkan bidra med navn på flere personer.

NATO på Vardefjell

Mellom bygningene på Vardefjell var det bygd tunneler

Adgang forbud og fotografering forbudt, sier skiltene

Stasjonssjef Ingolf Aagnes

Ingolf Aagnes og Egil Johnsen

Jonas Jonassen har oppsyn med motorene som skal drive generatorer den dagen strømmen er borte

Kontrollstasjonen i Marka, taubanen ses utenfor

Fred og fordragelighet med sauer som ikke kan lese forbudsskiltene

Store dimensjoner for å motta og sende over store avstander

Taubanen i Marka

På 1950-tallet kom NATO til Vefsn. Forsvarsalliansen etablerte seg på Vardefjell, og da kom det opp skilter som fortale at det både var adgang forbudt og fotografering forbudt. Men sommeren 1979 ble HA invitert på besøk med fri fotografering både ute og inne. Og de siste årene har Vardefjell vært et populært mål for fjelltrimmerne.
På folkemunne ble anlegget i flere år omtalt som radaren på Vardefjell. Men radar var der aldri. Stasjonssjef Ingolf Aagnes forklarte i 1979: – Det NATO driver på Vardefjell er bare en liten del av det radionett som organisasjonen har i Europa. Dette strekker seg fra Tyrkia i sør til Troms i nord. For at sambandet skal fungere er NATO avhengig av flere stasjoner under veis. Denne stasjonen kan egentlig sammenlignes med en stolpe i ei lang telefonlinje. Det gjør ikke annen enn å sørge for at meldinger kan passere, sa Aagnes.
Totalt var det 12 mann som arbeidet i skift på stasjonen. De ble fraktet opp og ned til det 630 meter høye fjellet med en taubane på 2,5 kilometer fra Marka.
Etter hvert kom det også navigasjonsutstyr for både sivil og militær flyaktivitet på Vardefjell. Telenor har også sendere for radio og TV.

Siste landkjenning før Atlateren

Vanskelig adkomst

41,5 meter hever fyret seg over havflata

Etter mange års arbeid fikk fiskeværet Bremstein molo i 1921

Fra boligen ned mot kaia

Fyrmester Håkon Andersen i tårnet

Dønningene bryter over fallgarden

MS “Heimdal” anløper med proviant. Denne dagen brukes lettbåt

Karl Larsen fra Honningsvåg og fyrmester Håkon Andersen fra Vega i bestestua på fyret

Karl Larsen på kaia som er bygd inn i fjellet. Krana ble brukt som personheis i dårlig vær

Skyssbåten passerer fiskeværet Bremstein

Post og forsyningsbåten MS “Heimdal”

Skinnegang fra kaia og inn i naustet

Solid naust i betong

Steinan fyr – siste landkjenning før Atlanteren

I beskrivelsen som Fyrvesenet gir ut om de forskjellige fyr rundt om i Norge, heter det om Steinan fyr: ”Isolert og meget trist. Stor sjøgang og dårlige landingsforhold”. Men de to forvokterne Håkon Andersen og Karl Larsen, som var på vakt da HA besøkte fyret i september 1976 bare ristet på holdet over en slik barbarisk beskrivelse av arbeidsplassen sin.
- Å være fyrvokter på Steinan er det likeste arbeidet jeg kunne tenke meg, var kommentaren fra fyrmester Håkon Andersen fra Vega.
Steinan fyr ligger 28 km vest for Vega, like sør for fiskeværet Bremstein. Første fyrlykt ble bygd i 1909, mens jerntårnet (som ennå står) kom i 1925. Fyret ble elektrifisert i 1961 og automatisert i 1980 – da forsvant de siste fyrvokterne.
En vaktperiode varte i seks uker, og så tre uker fri. Hver uke gikk forsyningsbåten ”Heimdal” utover med post og proviant. Men om vinteren hendte det ofte at det gikk både tre uker og mer før det var mulig å gå ut med båt. Da måtte vokterne spare på provianten.
I stille vær var det mulig å frakte varene inn til holmen i en lettbåt fra forsyningsbåten. Men som oftest måtte både nytt mannskap og varer heises opp på kaia med kran.

Åttring i gave

Denne åttringen fikk Vevelstad historielag i gave i 1965. Det var utflyttede vevelstadværinger som ville sikre at båten ble tatt vare på for ettertiden. Interessen for spleiselaget viste seg å bli så stor at det nok penger til naust også.

Høyonn på Forvik

Kopplam mates

Med barnebarn i fanget

Aksel med ljåen

Aksel og Konstanse Klausmark

Barn og lam

Familietreff på tunet

Konstanse raker

I juli 1965 besøkte HA to spreke 70-åringer på Forvik. Konstanse og Aksel Klausmark på Dalen gård fylt begge 70 år måneden før, men begge deltok aktivt i slottonna. Selv om de er gamle år, så er de i alle fall unge av sinn, skrev avisa.
De skulle ha i hus vinterfôr til fem kyr, tre okser, femten sauer, småfe og høns. Om vinteren var Aksel i Lofoten, mens Konstanse tok ansvaret for gården og fem barn. Hun spedde på inntekten med å bake lefser og veve matter.
Med nybygd fjøs, restaurert stue, elektrisk lys og telefon var 70-åringene svært fornøyd. –Vi har det så godt som vi kan ha det.

Staselig bil i 1975

Brannbil merke Dodge

Brannbil anno 1975

Denne bilen ble levert til Vefsn brannvesen i mars 1975, et par måneder forsinket. HA omtalte begivenheten på følgende måte:
”Bilen, som er i utrykningsvogn, er godt utstyrt med moderne materiell. Bilen har en vanntank på 600 liter og har plass til åtte mann. Den nye brannbilen har meget gode kjøreegenskaper og kan gjøre stor fart, når det blir behov for det under utrykning.”
Bilen er for lengst ute av tjeneste i Mosjøen. Den ble visstnok solgt til Meløy.

Mosjøen flyklubb på 1970-tallet

Nytt fly i 1977

Svein Jacobsen og Knut Aas i 1977

Flytreff juni 1970

Havari 21. mars 1975

Landing på gressvoll i 1975 gikk galt

Mosjøens første flystripe lå på Øyøra, og der var Mosjøen flyklubb ganske aktiv på 1970-tallet. 13. og 14. juni 1970 var det småflyutstilling med rundflygning på Øyøra. Men publikum sviktet – det var ikke mange som ville betale 3 kroner for å se flyene. På bildet er det Rolf Solem som står i forgrunnen og filmer.
Havaribildene er tatt 21. mars 1975. Flyet, en to-seter Piper Super-cub, hadde vært i Bodø for heloverhaling helt fra september året før. På første turen gikk det galt, og formann Arild Ånes fryktet at tapet ville bli så stort at klubben kunne brekke ryggen.
Tidligere hadde klubben hatt ei opparbeidet flystripe på Øyøra, men denne var ødelagt etter at området var lagt ut til industriformål. Derfor ble det forsøkt å lande på en gressvoll nærmere elva, men det gikk altså galt.
Flyet ble demonter for reparasjon og sendt til Hamar på flyverksted. Der ble det gjenoppbygget, men uken før klubben skulle hente det, brant hele flyverkstedet med alt inventar.
Begge bildene fra 1977 er fra leveringen av flyklubbens første Piper pa 28-140 Cherrokee LN-NPU. Da var flyet 10 år gammelt, altså en 1967-modell. Flyet hadde fire seter utstyrt med en 150 hk motor. På begge bildene er det Svein Jacobsen som sitter inne i flyet og Knut Aas som står ved siden/foran av flyet.

Da Vevelstad fylte 50 år

Positivmusikk

Bj. Holm med Vevelstads første traktor

Falne under krigen ble minnet med krans. Arnt O Åsvang talte

Folksomt på kirkebakken

Fra opptoget

Gudstjeneste ved sogneprest O J Roset

Imponerende parade med nær 50 traktorer

Konrad Andersen viste hvordan folk levde i gammel tid

Ole Olsen med hest

1. juli 1966 var det 50 år siden Vevelstad skilte lag med Tjøtta og ble egen kommune. Jubileet ble markert med bygdedager en måned senere. Disse bildene er fra feiringen.
Av avisreferat går det tydelig fram at folk i Vevelstad ikke var helt fornøyd med øvrigheta på Tjøtta. Da Vevelstad krevde skoler til kretsene Vevelstad og Høyholm, fikk de overta to nedlagte meieri. Meieriet på Offersøya ble skole for Vevelstad, mens et meieribygg på Oppland ved Vestvågan ble skole for Høyholm. Lokalene var ikke de beste og lukten av surmelk hang i veggene. Denne misnøyen bidro nok sterkt til at Vevelstad skilte lag med Tjøtta
Også på 60-tallet gikk det heftige diskusjoner om nye kommunegrenser. Derfor var det stor glede under jubileet at Vevelstad kunne markere 50 år som selvstendig kommune. Og slik er det som kjent ennå.

De siste fastboende i Skjærvær

Eget postkontor

Skjærvær i 1977

Torvald, Jenny og Ingvald Mathisen

Bedehuset på toppen av været

Familien på kaia

Ingvald og Henrik Mathisen (skysskar

Jenny og kua

Foran moloen, Vega i bakgrunnen

Til jul i 1977 skrev Helgeland Arbeiderblad en fyldig reportasje fra Skjærvær i Vega. Alle bildene er fra den gang. Familien Jenny og Ingvald Mathisen med sønnen Torvald var da de eneste som bodde i været. I fjøsen hadde de ei ku.
I sin storhetstid var det to gårder med 5 kyr, 20 sauer, 2 griser og 4 geiter. På gårdene bodde det fire familier med vel 30 personer. Under skreifisket om vinteren var det 20 båter med 90 mann som drev fra Skjervær. Dette var en viktig grunn til at det på 1930-tallet ble bygget molo.
Etter 1985 har det ikke vært fastboende i Skjærvær, og ti år senere ble været fredet. Riksantikvaren har bidratt til restaurering av 20 bygninger.

Annonse